Oddskalkulator: hva får du tilbake?

Desimalodds, brøkodds og amerikanske odds er tre måter å vise det samme på, men du må lese tallene forskjellig. Desimalodds viser hele utbetalingen per krone du spiller, altså med innsatsen inkludert. Det er formatet norske oddssider bruker. Ser du 2,50, er det derfor ikke 2,50 kroner i ren gevinst per krone spilt.

Brøkodds viser derimot gevinsten i forhold til innsatsen. Med 3/2 får du 3 kroner i gevinst for hver 2 kroner du spiller. For å gjøre brøkodds om til desimalodds legger du til 1: 3 delt på 2, pluss 1, blir 2,50.

Så har du amerikanske odds, der fortegnet avgjør hvordan tallet skal leses. Pluss viser gevinsten på 100 spilt. +150 betyr 150 i gevinst og tilsvarer desimalodds 2,50. Minus viser hvor mye du må spille for å vinne 100. −200 tilsvarer dermed desimalodds 1,50.

Poenget er å sammenligne samme format. Odds fra britiske og amerikanske kilder kan se høyere eller lavere ut enn de egentlig er. Du må skille mellom gevinst og samlet utbetaling før du sammenligner tallene.

Det er lett å skjønne hvorfor kombinasjoner frister. Men hver gang du legger til en kamp, ganger du inn enda en odds. To kamper til 1,90 gir 1,90 × 1,90 = 3,61. Med tre er du på 6,86, og med fem på 24,76. Det ser plutselig ganske stort ut.

Setter du 250 kroner på de fem kampene, viser kalkulatoren 6 190 kroner i utbetaling hvis alle går inn. Jeg understreker utbetaling, for innsatsen er med i tallet. Og det lille ordet «alle» gjør mye av jobben her.

For marginen følger også med gjennom multiplikasjonen. Med 95,2 prosent tilbakebetaling per kamp er du nede på rundt 86,4 prosent med tre kamper og 78,4 prosent med fem. Det er ikke sannsynligheten for å vinne, men et uttrykk for hvor mye av innsatsene som teoretisk kommer tilbake.

En oddsbygger er litt annerledes: Der setter du sammen flere valg i samme kamp. Oddssiden regner ut en egen pris fordi utfallene henger sammen.

Jeg ville derfor sett på mer enn gevinstfeltet. Oddsen vokser fort, men samtidig blir det vanskeligere å få hele rekken inn.