Hva er odds? Slik fungerer oddsen

På norske oddssider brukes desimalodds, og tallet forteller deg hvor mye du får utbetalt per krone du setter inn. Innsatsen er inkludert. Det er den delen jeg vil skille tydelig fra gevinsten: Utbetalingen er hele beløpet du får tilbake når spillet vinner, mens gevinsten er det som er igjen når du trekker fra innsatsen.

Regnestykket er enkelt: utbetaling = innsats × odds. Setter du 250 kr på odds 2,10, blir utbetalingen 525 kr. Men du har ikke vunnet 525 kr i tillegg til pengene du satte inn. Av utbetalingen er 250 kr din egen innsats, og 275 kr er gevinst. Du ganger altså med hele oddstallet for å finne utbetalingen, og trekker deretter fra innsatsen hvis du vil se gevinsten alene.

Odds 2,00 dobler pengene. Da blir 250 kr til 500 kr, med innsatsen medregnet. Odds 1,00 ville derimot betydd at du bare fikk innsatsen tilbake. Alle odds er derfor over 1.

Og oddsen din er fast når du legger inn spillet. Endrer tallet seg etterpå, er det fortsatt oddsen du fikk da du satte spillet, som gjelder for deg. Du skal bruke din odds i regnestykket, ikke den som vises senere. Det er dette som gjør desimalodds lett å regne med: Du finner utbetalingen med én multiplikasjon.

Sannsynlighet er sjansen for at noe skjer, mens odds er prisen på det. Jeg skiller mellom de to fordi et oddstall og en prosent ikke sier det samme, selv om du kan regne fra det ene til det andre. Når du spør «hva er oddsen for at Norge vinner», spør du derfor egentlig om to ting: Hvor sannsynlig mener bookmakeren at seieren er, og hva betaler den?

For å gjøre odds om til sannsynlighet tar du 1 delt på oddsen. Med odds 2,10 blir det 47,6 prosent. Odds 3,40 tilsvarer 29,4 prosent, mens 3,60 tilsvarer 27,8 prosent. Ved 5,00 er tallet 20 prosent. Du ser at høyere odds gir en lavere prosent når du regner denne veien.

Du kan også snu regnestykket. Da deler du 1 på sannsynligheten, skrevet som desimaltall. Vurderer du sjansen til 25 prosent, regner du 1 delt på 0,25 og får odds 4,00.

Det er her forskjellen blir nyttig for deg. Når du gjør oddsen om til prosent, får du et tall du kan sammenligne med din egen vurdering av sjansen. Odds 5,00 blir da ikke bare et spørsmål om hva det betaler, men også om du mener vinnersjansen er større eller mindre enn 20 prosent.

Lav odds betyr at utfallet regnes som sannsynlig, men du får lite igjen for innsatsen hvis spillet går inn. Høy odds betyr at utfallet regnes som mindre sannsynlig, og at gevinsten blir større hvis du treffer. Jeg skiller her mellom gevinst og det du får tilbake totalt: Setter du 250 kroner på en favoritt til 1,30, er gevinsten 75 kroner. Du får tilbake 325 kroner, med innsatsen inkludert. På en outsider til 5,00 gir de samme 250 kronene en gevinst på 1 000 kroner, eller 1 250 kroner tilbake totalt. Det er en tydelig forskjell i kroner, men ikke et svar på hvilket spill som er best. Verken høy eller lav odds er bedre i seg selv. Det avgjørende er om sjansen for at utfallet skjer, er større enn oddsen tilsier, ikke hvor fristende gevinsten ser ut.

H/U/B er hjemmeseier, uavgjort og borteseier. Du møter også navnet 1X2, som er den internasjonale betegnelsen på samme marked: 1 er hjemme, X er uavgjort og 2 er borte. Normalt gjelder spillet ordinær tid med tilleggstid, så det er den rammen du skal lese oddsen innenfor.

Ta H til 2,10, U til 3,40 og B til 3,60. Da er hjemmelaget favoritt, men bare litt. Jeg begynner gjerne med dette markedet når jeg sammenligner priser. Det er oversiktlig, og du kan se hva de ulike oddssidene tilbyr på akkurat samme utfall.

Men jeg synes marginen betyr mer enn de fleste tror. Regner jeg én delt på hver av oddsene og summerer, får jeg omtrent 104,8 prosent. Det som ligger over 100 prosent, viser marginen i prisene. Derfor ser jeg ikke bare på hvem som er favoritt, men også på hele rekken.

Du finner også over/under mål, begge lag scorer, Asian handicap og dobbeltsjanse, som dekker to av tre utfall. Likevel er H/U/B det første markedet jeg sammenligner når jeg leter etter beste pris.

Brøkodds og amerikanske odds ser litt annerledes ut, men oddskalkulatoren regner om mellom formatene. Britiske kilder bruker ofte brøkodds. Ser du 3/2, betyr det at du får 3 kroner i gevinst per 2 kroner du spiller. Det tilsvarer desimalodds 2,50. Det er viktig å skille mellom gevinst og det du får tilbake totalt: Brøken viser gevinsten, mens desimaloddsen inkluderer innsatsen.

Så til amerikanske odds, der fortegnet er det du må se på først. +150 betyr 150 i gevinst på 100 spilt, også det desimalodds 2,50. Med −200 går regnestykket den andre veien: Du må spille 200 for å vinne 100 i gevinst. Det tilsvarer desimalodds 1,50. Pluss og minus forteller hvordan forholdet mellom innsats og gevinst uttrykkes. Vil du ha tallene i samme format, kan du bruke oddskalkulatoren til å regne dem om.