V75 tips: prinsippene bak en god kupong

V75 er Norsk Rikstotos største travspill og går normalt på lørdager. Kort fortalt skal du finne vinneren i sju løp, som kalles avdelinger. Du får premie for sju, seks eller fem rette, og potten deles på dem som har flest rette. Men antall rette er ikke hele forklaringen på hvor mye du får tilbake. V75 er et totalisatorspill, så premien avhenger også av hvor mange andre som har de samme rettene som deg.

Treffer du på favorittene, er det gjerne mange som har funnet de samme vinnerne. Da blir premiene små. Det er overraskelsene som kan gi de store premiene, fordi færre har truffet på dem. Det viktigste å forstå er altså dette: Du skal finne sju vinnere, men verdien av treffene avhenger av hvor mange du deler dem med. Sju rette betyr derfor ikke nødvendigvis en stor utbetaling.

Jeg ville først lest raskt gjennom startlistene for alle sju løpene. Ikke gå deg fast i én hest med en gang, men marker hvilke løp som ser avgjorte ut, og hvilke som virker åpne. Da har du en oversikt før du går tilbake og leser hvert løp nærmere.

Start med løpstypen: Er det autostart, altså bilstart, eller voltstart? Deretter ser du på opplysningene om hver hest. Startlisten viser startspor, distanse, kusk, trener og de siste startene. Les dette samlet, ikke bare som en rekke navn du skal velge mellom.

Distanse er et naturlig sted å fortsette. Se på hvilke distanser hesten har gått tidligere, og hvordan den har gjort det på distansen som gjelder nå. Det er ikke bare den siste starten du skal lese; bruk de siste startene til å få oversikt over resultatene.

Merk deg også om hesten har byttet kusk, eller kommer tilbake etter en pause. Det er opplysninger du bør ha med når du leser løpet. Gå så tilbake til markeringene fra første gjennomlesning: Ser de samme løpene fortsatt avgjorte ut, og hvilke er fremdeles åpne?

Siste starter viser plasseringene og tidene i hestens forrige løp, men du må lese litt mer enn bare hvilken plass den kom på. En seier ser jo fin ut på papiret. Likevel kan en tredjeplass i et sterkt løp være bedre enn en seier i et svakt. Se derfor på hvem hesten har slått, ikke bare tallet som står ved siden av navnet.

Så er det tidene. De sammenlignes best når løpene er kjørt på samme bane og over samme distanse. Det er da du har det beste grunnlaget for å holde dem opp mot hverandre. Og har hesten galoppert i de siste startene, altså gått over i galopp i et travløp, er den usikrere uansett hvor rask den er. En rask tid fjerner ikke den usikkerheten.

Poenget er å se plasseringene, tidene og eventuelle galopper i sammenheng, i stedet for å la ett godt resultat styre hele vurderingen. Favoritten på papiret er ikke alltid hesten som er i best form akkurat nå. Det er nettopp derfor de siste startene betyr noe.

Jeg begynner med sporet, men du må se det sammen med startmetoden og distansen. I autostart er innerspor ofte en fordel, særlig på kort distanse. Fra ytterspor blir veien gjerne lengre, og da er ikke spornummeret bare en liten detalj i startlisten. I voltstart ser jeg på tilleggene: Hestene starter på ulike avstander, og en hest med tillegg må faktisk løpe lenger.

Så kommer kusken. I et jevnt løp kan plasseringen i feltet og tidspunktet for å sette inn hesten bety mye. Jeg vil derfor ikke lese startsporet isolert og tenke at vurderingen er ferdig. Distansen må også passe hesten; noen er best på kort, andre på lang. Sporet er én del av bildet.

Til slutt sjekker jeg utstyret i startlisten. Det kan endres fra start til start, så du bør ikke bare gå ut fra at alt er som sist. Jeg vil ha disse detaljene på plass før jeg vurderer løpet.

En spik er én hest alene i et løp. Jeg ville brukt den der du er tryggest, og spart garderingene til løpene som er åpne. Gardering betyr ganske enkelt at du tar med flere hester i samme løp. Det er her du må prioritere: Hvor trenger du flere muligheter, og hvor tror du nok på én hest til å la den stå alene?

Antall rekker finner du ved å gange antall hester i hvert løp med hverandre. I eksempelet i tabellen under blir det 2 × 1 × 3 × 1 × 2 × 4 × 1 = 48 rekker. Bytter du én av spikene med to hester, dobler du kupongen til 96 rekker. Det er ikke bare én hest ekstra på kupongen. Den ekstra hesten dobler antallet kombinasjoner.

Så har du spilleprosenten, som viser hvor stor del av kupongene som har med en bestemt hest. Den forteller hvilke hester de andre spillerne har med. En spik på en hest alle har med, gir sjelden stor premie. Men jeg mener likevel at du bør bruke budsjettet på de åpne løpene, ikke på å gardere bort favorittene du egentlig tror på. La tryggheten styre spikene og usikkerheten styre garderingene.